APOSTELGJERNINGENE – UTDRAG

[PS. Det er LUKAS som – i tillegg til å ha laget rapporten som står i “Lukas-evangeliet” – også har rapportert ang de gjerninger Jesu apostler utførte – dvs apostlenes gjerninger…]

[TALLENE SOM STÅR ALENE VISER TIL KAPITTEL]

1

1 Det første skriftet [LUKAS] skrev jeg, Teofilus, om alt det Jesus begynte både å gjøre og lære,

2 inntil den dagen da Han ble tatt opp, etter at Han ved Den Hellige Ånd hadde gitt befalinger til de apostlene som Han hadde utvalgt.

3 For dem viste Han seg også levende etter sin lidelse ved mange ufeilbarlige bevis. Han ble sett av dem i løpet av førti dager, og talte om de ting som hører Guds rike til.

10 Og mens de stirret opp mot himmelen, idet Han steg opp, se, da sto to menn hos dem i hvite klær.

11 Og de sa: «Galileiske menn, hvorfor står dere og stirrer opp mot himmelen? Den samme Jesus som ble tatt opp fra dere til Himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere så Ham fare opp til Himmelen.»

2

21 Og det skal skje at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.»

22 Israelittiske menn, hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann Gud utpekte for dere ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved Ham midt iblant dere, slik dere selv også vet,

23 etter at Han var blitt overgitt etter Guds fastsatte rådslutning og forutviten, tok dere Ham ved lovløse hender, korsfestet og drepte Ham.

24 Ham reiste Gud opp etter å ha løst dødens veer, for det var ikke mulig at Han kunne bli holdt igjen av døden.

32 Denne Jesus reiste Gud opp, og dette er vi alle vitner om. [12]

33 Etter at Han ble opphøyet til Guds høyre hånd og fra Faderen har fått løftet om Den Hellige Ånd, utøste Han dette som dere nå ser og hører.

38 Da sa Peter til dem: «Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes tilgivelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.

39 For løftet tilhører dere og deres barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud vil kalle til seg.»

41 De som nå tok imot hans ord med glede, ble døpt. Og den dagen ble omkring tre tusen sjeler lagt til de andre.

42 Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.

3

4

19 Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: «Om det er rett overfor Gud å lyde dere mer enn Gud, kan dere selv dømme om.

20 For vi kan ikke annet enn å tale om det som vi har sett og hørt

33 Og med stor kraft avla apostlene vitnesbyrd om den Herre Jesu oppstandelse. Og stor nåde var over dem alle.

5

29 Men Peter og de andre apostlene svarte og sa: «Vi skal lyde Gud mer enn mennesker.

30 Våre fedres Gud oppreiste Jesus, Ham som dere drepte ved å henge Ham på et tre.

31 Ham har Gud opphøyet ved sin høyre hånd til å være Fyrste og Frelser, for å gi Israel omvendelse og tilgivelse for syndene.

32 Og vi er Hans vitner om alt dette som har hendt, og det er også Den Hellige Ånd, som Gud har gitt til dem som lyder Ham

6, 7

8

37 Da sa Filip: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Og han [DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN] svarte og sa: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.»

38 Så befalte han at vognen skulle stanse. Og både Filip og hoffmannen gikk ned i vannet, og han døpte ham.

9

10

34 Da åpnet Peter sin munn og sa: «I sannhet skjønner jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk.

35 Men i hvert folkeslag blir hver den som frykter Ham og gjør rettferdighet, tatt imot av Ham.

39 Og vi er vitner om alt Han gjorde, både i jødenes land og i Jerusalem, Ham som de drepte ved å henge Ham på et tre.

40 Ham oppreiste Gud på den tredje dag og lot Ham vise seg åpenlyst,

41 ikke for hele folket, men for de vitnene som på forhånd var utvalgt av Gud, for oss, vi som spiste og drakk sammen med Ham etter at Han sto opp fra de døde.

42 Og Han påla oss å forkynne for folket og å vitne at det er Han som av Gud er bestemt til å være dommer over levende og døde.

43 Om Ham vitner alle profetene at hver den som tror på Ham, skal få syndenes til-givelse ved Hans navn.»

11,12

13

28 Og selv om de ikke fant noen dødsskyld hos Ham, ba de Pilatus om at Han skulle bli drept.

29 Da de hadde oppfylt alt som var skrevet om Ham, tok de Ham ned fra treet og la Ham i en grav.

30 Men Gud reiste Ham opp fra de døde.

31 Han ble sett i mange dager av dem som kom med Ham opp fra Galilea til Jerusalem, de som er Hans vitner til folket.

14, 15

16

23 Og da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde streng vakt over dem.

24 Etter å ha fått denne befalingen satte han dem innerst i fengslet og festet beina deres i stokken.

25 Men ved midnatt var Paulus og Silas i bønn, og sang lovsanger til Gud. Og fangene hørte på dem.

26 Plutselig kom det et stort jordskjelv, slik at fengslets grunnvoller ristet. Og straks ble alle dørene åpnet, og alle fangenes lenker ble løst.

27 Da fangevokteren våknet opp av søvnen og så at fengselsdørene var åpne, tenkte han at fangene hadde rømt. Derfor trakk han sverdet og skulle til å ta sitt eget liv.

28 Men Paulus ropte med høy røst og sa: «Ikke gjør deg noe ondt, for vi er her alle

29 Da ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas.

30 Og han tok dem med ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst

31 De svarte: «Tro på Herren Jesus Kristus, og du skal bli frelst, du og ditt husfolk

32 Så talte de Herrens Ord til ham og til alle som var i hans hus.

33 Og i samme time på natten tok han dem og vasket sårene deres etter piskeslagene. Og han og alle som hørte ham til ble døpt med det samme.

34 Da han nå hadde tatt dem med inn i huset sitt, satte han fram mat til dem. Og han gledet seg over å ha kommet til tro på Gud med hele sitt husfolk.

17

1 Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika. Der hadde jødene en synagoge.

2 Paulus gikk inn til dem, slik han pleide, og på tre sabbater samtalte han med dem ut fra Skriftene,

3 idet han forklarte og beviste at Kristus måtte lide og stå opp igjen fra de døde, og han sa: «Denne Jesus som jeg forkynner for dere, Han er Kristus.»

18 Så var det en del av de epikureiske og stoiske filosofer som sa imot ham. Og noen sa: «Hva er det denne pratmakeren vil si?» Andre sa: «Han synes å være en som forkynner fremmede demoner.» Han forkynte nemlig Jesus og oppstandelsen for dem.

31 For Han har fastsatt en dag da Han skal dømme verden i rettferdighet ved Den Mannen som Han har innsatt. Han har gitt alle grunnlag for å tro dette ved å oppreise Ham fra de døde

18

1 Deretter forlot Paulus Aten og dro til Korint.

2 Og han fant en jøde ved navn Akvilas, født i Pontos, som nylig var kommet fra Italia med sin kone Priskilla, siden Klaudius hadde befalt at alle jødene skulle forlate Rom. Og han slo lag med dem.

3 Siden Paulus hadde samme håndverk, ble han hos dem og arbeidet. De var teltmakere av yrke.

4 Og hver sabbat samtalte han i synagogen og overbeviste både jøder og grekere.

5 Da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, var Paulus ved Ånden fullt opptatt med å vitne for jødene om at Jesus er Kristus.

6 Men da de motsa ham og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: «Deres blod skal komme over deres eget hode. Jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningefolkene.»

24 En jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, en veltalende mann som var sterk i Skriftene, kom nå til Efesos.

25 Denne mannen var blitt opplært i Herrens vei. Og siden han var brennende i Ånden, talte og lærte han nøye om det som hadde med Herren å gjøre, selv om han bare kjente til Johannes’ dåp.

26 Så begynte han å tale frimodig i synagogen. Da Akvilas og Priskilla hadde hørt ham, fikk de fatt i ham og forklarte ham nøyere om Guds vei.

27 Og da han ønsket å dra over til Akaia, skrev brødrene og oppmuntret disiplene til å ta vel imot ham. Og da han kom fram, ble han til stor hjelp for dem som var kommet til tro ved nåden.

28 For med stor kraft tilbakeviste han jødene offentlig, idet han beviste ut fra Skriftene at Jesus er Kristus.

19, 20, 21, 22, 23, 24, 25

26

17 Jeg vil fri deg ut fra dette folket og fra hedningefolkene som Jeg nå sender deg til.

18 Du skal åpne øynene deres så de vender seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, så de kan få syndenes tilgivelse og en arv blant dem som er helliget ved troen på Meg.»

27

28

23 Da de så hadde fastsatt en dag for ham [PAULUS], kom mange til ham der han bodde. Og han forklarte for dem og vitnet alvorlig om Guds rike. Fra tidlig morgen til sent på kveld overbeviste han dem om Jesus både ut fra Moseloven og profetene.

24 Og noen ble overbevist av alt det som ble sagt, men andre var vantro.